Bokmåls- og nynorskordboka · gjelder fragjeld frå versjon 3.8.195 · sist oppdatert 13. september 2026
Dette er reglene som styrer hva som står i ordboka, og hvem som avgjør det. De er skrevet ned fordi Språkrådets retningslinjer for ordlister og ordbøker til skolebruk punkt 7 sier at løpende oppdateringer av en digital ressurs ikke trenger å involvere Språkrådet dersom de følger etablerte redaksjonelle prinsipper — og et prinsipp som ikke er skrevet ned og datert, kan ikke vises å ha vært etablert.
Dette er reglane som styrer kva som står i ordboka, og kven som avgjer det. Dei er skrivne ned fordi punkt 7 i retningslinjene til Språkrådet for ordlister og ordbøker til skulebruk seier at løpande oppdateringar av ein digital ressurs ikkje treng å involvere Språkrådet dersom dei følgjer etablerte redaksjonelle prinsipp — og eit prinsipp som ikkje er skrive ned og datert, kan ikkje visast å ha vore etablert.
Ordboka er ikke godkjent av Språkrådet. Vi er i dialog med Språkrådet om godkjenning, og arbeidet fortsetter. Denne siden sier ingenting om utfallet av det.
Ordboka er ikkje godkjend av Språkrådet. Vi er i dialog med Språkrådet om godkjenning, og arbeidet held fram. Denne sida seier ingenting om utfallet av det.
Vi har tre kilder, og de blir ikke brukt om hverandre.
Vi har tre kjelder, og dei blir ikkje brukte om kvarandre.
| Fullformlista fra Norsk ordbank Språkbanken, CC BY |
Hva en form er — hvilke strenger som er normerte, med paradigme-id. |
| Fullformlista frå Norsk ordbank Språkbanken, CC BY |
Kva ei form er — kva for strengar som er normerte, med paradigme-id. |
| Artiklene i Bokmålsordboka og Nynorskordboka ord.uib.no |
Betydning, eksempler, homografvalg, og hvilke paradigmer ordbøkene publiserer per ord. |
| Artiklane i Bokmålsordboka og Nynorskordboka ord.uib.no |
Tyding, døme, homografval, og kva for paradigme ordbøkene publiserer per ord. |
| Rettskrivingsvedtaket av 26.09.2023 | Overstyrer fullformlista, som er fra 01.02.2022 og altså eldre enn vedtaket. |
| Rettskrivingsvedtaket av 26.09.2023 | Overstyrer fullformlista, som er frå 01.02.2022 og altså eldre enn vedtaket. |
Ingen fjerde kilde. Særlig: ingen språkmodell skriver innhold som når et oppslagskort. Definisjoner og eksempler kommer fra artiklene, ordrett.
Inga fjerde kjelde. Særleg: ingen språkmodell skriv innhald som når eit oppslagskort. Definisjonar og døme kjem frå artiklane, ordrett.
Norsk ordbank er CC BY via Språkbanken. Innholdet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka «kan brukast til kva formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gjevne vilkår». Universitetet i Bergen og Språkrådet eier ordbøkene og er ikke ansvarlige for endringene våre.
Norsk ordbank er CC BY via Språkbanken. Innhaldet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka «kan brukast til kva formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gjevne vilkår». Universitetet i Bergen og Språkrådet eig ordbøkene og er ikkje ansvarlege for endringane våre.
En form er lisensiert dersom én av kildene fører den. Union, ikke snitt. Bare der både fullformlista og artikkelen tier, er fraværet et svar.
Ei form er lisensiert dersom éi av kjeldene fører henne. Union, ikkje snitt. Berre der både fullformlista og artikkelen teier, er fråværet eit svar.
To presiseringer som har kostet oss arbeid:
To presiseringar som har kosta oss arbeid:
Vi skriver aldri ut en form som ikke er attestert. Det er grunnen til at ordboka ikke inneholder oppdiktet bøying — og samtidig grensen for hva vi kan levere: der ordbanken ikke fører et ord, har vi ingenting å vise.
Vi skriv aldri ut ei form som ikkje er attestert. Det er grunnen til at ordboka ikkje inneheld oppdikta bøying — og samstundes grensa for kva vi kan levere: der ordbanken ikkje fører eit ord, har vi ingenting å vise.
Orakelregelen svarer på om en form finnes. Den svarer ikke på om noen bruker den — og det er to forskjellige spørsmål.
Orakelregelen svarar på om ei form finst. Han svarar ikkje på om nokon brukar henne — og det er to ulike spørsmål.
Norsk ordbank er en fullformgenerator. Den bygger hele paradigmet for nesten hvert eneste substantiv, enten ordet brukes i flertall eller ikke. Vi slo opp hvert substantiv i ordboka vår som ordbanken fører — 6 057 på bokmål og 4 874 på nynorsk. Bare 26 og 9 av dem mangler flertall der, og det er lånord, titler, himmelretninger og faste former: «alzheimer», «herr», «kudos», «nord».
Norsk ordbank er ein fullformgenerator. Han byggjer heile paradigmet for nærast kvart einaste substantiv, anten ordet blir brukt i fleirtal eller ikkje. Vi slo opp kvart substantiv i ordboka vår som ordbanken fører — 6 057 på bokmål og 4 874 på nynorsk. Berre 26 og 9 av dei manglar fleirtal der, og det er lånord, titlar, himmelretningar og faste former: «alzheimer», «herr», «kudos», «nord».
Ikke ett av ordene vi har merket som mengdeord, er blant dem. Ordbanken fører «gymnastikkene», «ullene» og «moroene». Formene er riktige; de er bare ikke i bruk. Nesten alle ordene uten flertall er merket «ubøy» i ordbanken — ubøyelig. Fraværet skiller altså ut ord som ikke bøyes, ikke ord man ikke teller: to helt ulike klasser. Spørsmålet «brukes dette ordet i flertall?» kan ingen av kildene våre svare på.
Ikkje eitt av orda vi har merkt som mengdeord, er blant dei. Ordbanken fører «gymnastikkane», «ullene» og «moroene». Formene er rette; dei er berre ikkje i bruk. Nesten alle orda utan fleirtal er merkte «ubøy» i ordbanken — ubøyeleg. Fråværet skil altså ut ord som ikkje blir bøygde, ikkje ord ein ikkje tel: to heilt ulike klassar. Spørsmålet «blir dette ordet brukt i fleirtal?» kan ingen av kjeldene våre svare på.
Derfor er dette den ene opplysningen i ordboka som et menneske signerer. Kortet sier «Flertall er lite brukt» bare der en av oss har lest ordet og ment det, og signaturen står på oppføringen. 23 ord er merket slik i dag. Det er en liten, håndplukket mengde — ikke en fullstendig gjennomgang.
Difor er dette den eine opplysninga i ordboka som eit menneske signerer. Kortet seier «Fleirtal er lite brukt» berre der ein av oss har lese ordet og meint det, og signaturen står på oppføringa. 23 ord er merkte slik i dag. Det er ei lita, handplukka mengd — ikkje ein fullstendig gjennomgang.
Frekvens er utelukket med vilje. Et korpus teller bruk i tekst; det er ikke det samme som en leksikografisk vurdering av om ordet lar seg telle.
Frekvens er utelukka med vilje. Eit korpus tel bruk i tekst; det er ikkje det same som ei leksikografisk vurdering av om ordet lèt seg telje.
Retningslinjene punkt 4 krever «fullstendig og nøytral informasjon om valfrie former i rettskrivinga». Vi leser det som fire krav.
Retningslinjene punkt 4 krev «fullstendig og nøytral informasjon om valfrie former i rettskrivinga». Vi les det som fire krav.
Fullstendig. Alle likestilte former skal fram, ikke et utvalg. En celle kan holde flere; de skilles med « / » og limes aldri sammen.
Fullstendig. Alle likestilte former skal fram, ikkje eit utval. Ei celle kan halde fleire; dei blir skilde med « / » og aldri limte saman.
Nøytral. Likestilte skrivemåter har ingen referanseform. Kortet skriver «grøt / graut», ikke «graut er en variant av grøt», og bøyingstabellen viser begge kolonnene uten å framheve noen.
Nøytral. Likestilte skrivemåtar har ingen referanseform. Kortet skriv «grøt / graut», ikkje «graut er ein variant av grøt», og bøyingstabellen viser begge kolonnane utan å framheve nokon.
Ikke mer enn normen gir. En tabell er en påstand om hva som kan kombineres med hva. Vi viser én kolonne per paradigme ordbanken faktisk fører — ikke kryssproduktet av skrivemåte og kjønn.
Ikkje meir enn norma gir. Ein tabell er ein påstand om kva som kan kombinerast med kva. Vi viser éin kolonne per paradigme ordbanken faktisk fører — ikkje kryssproduktet av skrivemåte og kjønn.
Og ikke mer valgfritt enn det er. Å presentere former som valgfrie når de ikke er det, er den samme feilen speilvendt. Der en kolonne mangler en form normen ikke gir, sier kortet hva tankestreken betyr i stedet for å påstå at alt er likestilt.
Og ikkje meir valfritt enn det er. Å presentere former som valfrie når dei ikkje er det, er den same feilen spegelvendt. Der ein kolonne manglar ei form norma ikkje gir, seier kortet kva tankestreken tyder i staden for å påstå at alt er likestilt.
Definisjoner og eksempler blir hentet fra artikkelen oppslaget er bundet til. Vi formulerer ikke om, og vi skriver ikke nye.
Definisjonar og døme blir henta frå artikkelen oppslaget er bunde til. Vi formulerer ikkje om, og vi skriv ikkje nye.
Bare det entydige bindes maskinelt. Fører ordbøkene nøyaktig én artikkel med vår ordklasse, kan et skript binde oppslaget til den. Fører de flere, er det et homografvalg, og det avgjør ikke et skript.
Berre det eintydige blir bunde maskinelt. Fører ordbøkene nøyaktig éin artikkel med ordklassen vår, kan eit skript binde oppslaget til han. Fører dei fleire, er det eit homografval, og det avgjer ikkje eit skript.
Ingen fall-gjennom mellom betydninger. En senere forklaring i en artikkel er en annen betydning, ikke et bedre forsøk på den samme. Klarer vi ikke å gjengi den første betydningen rent, står oppslaget uten definisjon. Regelen kom av at nynorsk «bru» en kort stund fikk «kunstig tann som er festa i eigne tenner» — leksikografisk sant, og helt feil oppslag.
Ingen fall-gjennom mellom tydingar. Ei seinare forklaring i ein artikkel er ei anna tyding, ikkje eit betre forsøk på den same. Klarer vi ikkje å gje att den første tydinga reint, står oppslaget utan definisjon. Regelen kom av at nynorsk «bru» ei kort stund fekk «kunstig tann som er festa i eigne tenner» — leksikografisk sant, og heilt feil oppslag.
Bedre ingen enn feil. En tom seksjon er ærlig; en gal er det ikke. Dette gjelder betydning, eksempler og bøyingsceller likt.
Betre ingen enn feil. Ein tom seksjon er ærleg; ein gal er det ikkje. Dette gjeld tyding, døme og bøyingsceller likt.
Fører ordbøkene to artikler for samme skrivemåte, er det to ord. Å slå paradigmene deres sammen skriver en bøying normen ikke har — nynorsk «bok» er artikkel 7330 (innbundne sider, flertall «bøker») og 7331 (treet, flertall «boker»).
Fører ordbøkene to artiklar for same skrivemåte, er det to ord. Å slå paradigma deira saman skriv ei bøying norma ikkje har — nynorsk «bok» er artikkel 7330 (innbundne sider, fleirtal «bøker») og 7331 (treet, fleirtal «boker»).
Et homografvalg gjøres på evidens, i denne rekkefølgen:
Eit homografval blir gjort på evidens, i denne rekkjefølgja:
Valget stemples med artikkelnummeret i oppslaget. Der evidensen ikke holder, blir posten køet i stedet for gjettet — og et køet oppslag viser verken betydning eller lånt bøying mens det venter. Er begge betydningene pensum, deles oppslaget i to med hver sin definisjon og hver sin bøying, som «stoppe» (stanse / fylle) og «øl» (drikken / glasset).
Valet blir stempla med artikkelnummeret i oppslaget. Der evidensen ikkje held, blir posten sett i kø i staden for gjetta — og eit oppslag som står i kø, viser korkje tyding eller lånt bøying medan det ventar. Er begge tydingane pensum, blir oppslaget delt i to med kvar sin definisjon og kvar si bøying, som «stoppe» (stanse / fylle) og «øl» (drikka / glaset).
De presenteres ikke som oversettelser av hverandre. Et nynorskkort viser nynorsk definisjon og nynorsk bøying; bokmålsordet er ikke en betydning av det nynorske. Slår en elev opp et ord fra den andre standarden, får hun et hint om å bytte standard — ikke en blanding.
Prinsippet gjelder også denne framstillingen: de offentlige sidene finnes i begge målformer, og målformen velges øverst på siden.
Dei blir ikkje presenterte som omsetjingar av kvarandre. Eit nynorskkort viser nynorsk definisjon og nynorsk bøying; bokmålsordet er ikkje ei tyding av det nynorske. Slår ein elev opp eit ord frå den andre standarden, får eleven eit hint om å byte standard — ikkje ei blanding.
Prinsippet gjeld òg denne framstillinga: dei offentlege sidene finst i begge målformene, og målforma vel du øvst på sida.
Prinsippet over handler om hvordan et oppslag vises. Det sier ikke hvordan det ble laget, og det bør sies uoppfordret: av de 8 249 nynorskoppslagene er 3 087 bygd med utgangspunkt i et bokmålsoppslag. Det som holder dem i sjakk er den samme orakelregelen som alt annet — 6 994 av dem er kontrollert mot nynorsk Norsk ordbank, og ingen form vises uten at ordbanken fører den.
Prinsippet over handlar om korleis eit oppslag blir vist. Det seier ikkje korleis det vart laga, og det bør seiast uoppmoda: av dei 8 249 nynorskoppslaga er 3 087 bygde med utgangspunkt i eit bokmålsoppslag. Det som held dei i sjakk er den same orakelregelen som alt anna — 6 994 av dei er kontrollerte mot nynorsk Norsk ordbank, og inga form blir vist utan at ordbanken fører henne.
Den risikoen dette gir, er ikke gale former. Den er at vi kan ha valgt den bokmålsnære av to lovlige nynorskformer og latt den andre bli borte. Vi har målt det: vi spurte 448 av de 3 087, og fant 15 der ordbanken fører et mer nynorsknært søsterord vi ikke har artikkel for — «medan» ved siden av «mens», «omsetja» ved siden av «oversette». Det svarer til rundt hundre oppslag.
Risikoen dette gjev, er ikkje gale former. Han er at vi kan ha valt den bokmålsnære av to lovlege nynorskformer og late den andre bli borte. Vi har målt det: vi spurde 448 av dei 3 087, og fann 15 der ordbanken fører eit meir nynorsknært systerord vi ikkje har artikkel for — «medan» ved sida av «mens», «omsetja» ved sida av «oversette». Det svarar til om lag hundre oppslag.
Vi slo opp hvert av de 15 i ordbanken, og de er alle egne lemmaer — «mens» og «medan» er to ord der, ikke to skrivemåter av ett. Det er forskjellen mellom en dekningsmangel og et brudd på punkt 4: hadde de vært valgfrie former av samme ord, ville det å vise bare den ene vært det siste. Dette er det første, og de står i kø.
Vi slo opp kvart av dei 15 i ordbanken, og dei er alle eigne lemma — «mens» og «medan» er to ord der, ikkje to skrivemåtar av eitt. Det er skilnaden mellom ein dekningsmangel og eit brot på punkt 4: hadde dei vore valfrie former av same ordet, ville det å vise berre den eine vore det siste. Dette er det fyrste, og dei står i kø.
Den samme bekymringen kan prøves fra en annen kant, og det er den prøven en leser sannsynligvis gjør først: finnes det bokmålsord i nynorskordboka som bare ser nynorske ut? Blant oppslagene som er ett ord, er svaret nei. Vi søkte etter de tydeligste kjennetegnene — endelsene «-lig», «-het» og «-else», og ord som begynner på «hv-». Det er 0 på «-het» og 0 på «hv-», og hvert eneste ord på «-lig» og «-else» er et eget lemma i nynorsk Norsk ordbank med sitt eget oppslagsnummer: «forskjellig» 24971, «betennelse» 6660, «skuffelse» 125188.
Blant oppslagene som er flere ord, er svaret ja, og det skal stå her. Vi har 494 slike, og i 48 av dem er minst ett av ordene ikke å finne i nynorsk Norsk ordbank i det hele tatt — 48 oppslag, som er 45 ulike uttrykk, siden tre av dem er ført i to banker hver: «med vennleg hilsen» (der nynorsk har «helsing»), «på lørdag» («laurdag»), «ete frokost» («frukost»), «i nærheten av». 20 av dem er merket A1 — det enkleste nivået. De er bokmålsuttrykk som står som nynorske oppslag, og det er en annen og alvorligere sak enn avsnittet over: ikke at vi har valgt den ene av to lovlige former, men at formen ikke er nynorsk.
Vi kjørte samme søket motsatt vei, gjennom bokmålsordboka, og resultatet sier noe om hvordan feilen oppstod: blant 526 flerordsoppslag på bokmål er det ingen nynorskord, med ett unntak som er en svakhet ved metoden og ikke et funn — «i tide», der «tide» bare overlever inne i den faste vendingen. Blandingen går altså én vei, den samme veien som genereringen: fra bokmål og inn i nynorsk. Det er ikke tilfeldig støy i begge retninger, og det er grunnen til at vi kan si hvor de 48 kommer fra.
Grunnen til at de fikk stå, er verdt å si rett ut, for den forklarer hvorfor vi ikke fant dem selv før nå: kontrollen mot ordbanken dekker oppslag som er ett ord, og søket etter kjennetegn over gjør det samme. Hvert av oppslagene var merket som ikke kontrollert, så de er aldri blitt framstilt som verifiserte — men ingen av de to kontrollene var laget for å se dem, og hullet lå mellom dem.
45 av de 48 er rettet. «med vennleg hilsen» er nå «med vennleg helsing», «på lørdag» er «på laurdag», «for tiden» er «for tida». Hver av dem er avgjort ved oppslag i ordbanken, ikke ved skjønn — vi hentet den bøyde formen ordbanken fører for det lemmaet, i den grammatiske cellen uttrykket krever. Den gamle skrivemåten finner fortsatt fram: en elev som søker «med vennleg hilsen» får kortet, med beskjed om at det heter «med vennleg helsing». Ingen av dem gir null treff.
De 3 som står igjen er «god fornøying», «i alpene» og «vel bekomme!», og de står igjen av en grunn som er verdt mer enn de tre ordene: de er ikke oppslag i den norske ordboka i det hele tatt. De er den norske gjengivelsen av «viel Spaß», «in den Alpen» og «buen provecho», og finnes fordi en elev skal lære det tyske og spanske uttrykket. Å skrive nynorsk for dem ville vært å pusse et oppslag som ikke skal være et oppslag.
Det gjelder flere enn de tre. Av de 493 flerordsoppslagene i nynorskordboka er 482 laget fra et fremmedspråklig oppslag på samme måte, og det er også forklaringen på hvorfor alle 48 lå akkurat der: dette laget var aldri ment som norsk leksikografi, så det fikk aldri kontrollen mot ordbanken som resten fikk. Vi skiller nå de to rollene i dataene — hva som er et oppslag og hva som er en gjengivelse — slik at kontrollen kan kreves av det ene og ikke av det andre. Det arbeidet pågår, og vi beskriver det her fordi tallet vårt for antall oppslag i dag inkluderer begge.
Den same uroa kan prøvast frå ein annan kant, og det er den prøva ein lesar sannsynlegvis gjer fyrst: finst det bokmålsord i nynorskordboka som berre ser nynorske ut? Blant oppslaga som er eitt ord, er svaret nei. Vi søkte etter dei tydelegaste kjenneteikna — endingane «-lig», «-het» og «-else», og ord som byrjar på «hv-». Det er 0 på «-het» og 0 på «hv-», og kvart einaste ord på «-lig» og «-else» er eit eige lemma i nynorsk Norsk ordbank med sitt eige oppslagsnummer: «forskjellig» 24971, «betennelse» 6660, «skuffelse» 125188.
Blant oppslaga som er fleire ord, er svaret ja, og det skal stå her. Vi har 494 slike, og i 48 av dei er minst eitt av orda ikkje å finne i nynorsk Norsk ordbank i det heile — 48 oppslag, som er 45 ulike uttrykk, sidan tre av dei er ført i to bankar kvar: «med vennleg hilsen» (der nynorsk har «helsing»), «på lørdag» («laurdag»), «ete frokost» («frukost»), «i nærheten av». 20 av dei er merkte A1 — det enklaste nivået. Dei er bokmålsuttrykk som står som nynorske oppslag, og det er ei anna og alvorlegare sak enn avsnittet over: ikkje at vi har valt den eine av to lovlege former, men at forma ikkje er nynorsk.
Vi køyrde same søket motsett veg, gjennom bokmålsordboka, og resultatet seier noko om korleis feilen oppstod: blant 526 fleirordsoppslag på bokmål er det ingen nynorskord, med eitt unntak som er ein veikskap ved metoden og ikkje eit funn — «i tide», der «tide» berre overlever inne i den faste vendinga. Blandinga går altså éin veg, den same vegen som genereringa: frå bokmål og inn i nynorsk. Det er ikkje tilfeldig støy i begge retningar, og det er grunnen til at vi kan seie kvar dei 48 kjem frå.
Grunnen til at dei fekk stå, er verdt å seie rett ut, for han forklarer kvifor vi ikkje fann dei sjølve før no: kontrollen mot ordbanken dekkjer oppslag som er eitt ord, og søket etter kjenneteikn over gjer det same. Kvart av oppslaga var merkt som ikkje kontrollert, så dei har aldri vore framstilte som verifiserte — men ingen av dei to kontrollane var laga for å sjå dei, og hòlet låg mellom dei.
45 av dei 48 er retta. «med vennleg hilsen» er no «med vennleg helsing», «på lørdag» er «på laurdag», «for tiden» er «for tida». Kvar av dei er avgjord ved oppslag i ordbanken, ikkje ved skjøn — vi henta den bøygde forma ordbanken fører for det lemmaet, i den grammatiske cella uttrykket krev. Den gamle skrivemåten finn framleis fram: ein elev som søkjer «med vennleg hilsen» får kortet, med melding om at det heiter «med vennleg helsing». Ingen av dei gjev null treff.
Dei 3 som står att er «god fornøying», «i alpene» og «vel bekomme!», og dei står att av ein grunn som er verd meir enn dei tre orda: dei er ikkje oppslag i den norske ordboka i det heile. Dei er den norske gjengivinga av «viel Spaß», «in den Alpen» og «buen provecho», og finst fordi ein elev skal lære det tyske og spanske uttrykket. Å skrive nynorsk for dei ville vore å pusse eit oppslag som ikkje skal vere eit oppslag.
Det gjeld fleire enn dei tre. Av dei 493 fleirordsoppslaga i nynorskordboka er 482 laga frå eit framandspråkleg oppslag på same måten, og det er òg forklaringa på kvifor alle 48 låg nettopp der: dette laget var aldri meint som norsk leksikografi, så det fekk aldri kontrollen mot ordbanken som resten fekk. Vi skil no dei to rollene i dataene — kva som er eit oppslag og kva som er ei gjengiving — slik at kontrollen kan krevjast av det eine og ikkje av det andre. Det arbeidet går føre seg, og vi skildrar det her fordi talet vårt for kor mange oppslag ordboka har i dag inkluderer begge.
Rollene er nå tre. Ved siden av oppslag og gjengivelse finnes bøyingsform: «mer», «mest», «mindre» og «minst» har egne kort, fordi en elev slår dem opp. Kortet sier hvilken grad formen er — «komparativ av «mye»» — og lenker til oppslaget der bøyningen og normeringen står. Fører ordbanken to likestilte former for den cellen, som «mer» og «mere», står begge på kortet. Uten den setningen ville eleven sett den ene av to jamgode former uten å få vite at den andre finnes.
Kortet sa en kort stund også at ordet «ikke er et eget oppslagsord». Det var feil, og feilen er verdt å vise fram: alle de åtte ordene er sine egne lemmaer i Norsk ordbank ved siden av rollen som gradbøyd form — «minst» er lemma 45222 i tillegg til å være superlativen av «liten» (41179), og «minst tre år» er ikke en superlativ av noe. En rolle i et paradigme og et fravær av eget oppslag er to forskjellige påstander, og kortet blandet dem. Nå sier det bare den som er sann.
Rollene er no tre. Ved sida av oppslag og gjengiving finst bøyingsform: «meir», «mest», «mindre» og «minst» har eigne kort, fordi ein elev slår dei opp. Kortet seier kva grad forma er — «komparativ av «mykje»» — og lenkjer til oppslaget der bøyinga og normeringa står. Fører ordbanken to likestilte former for den cella, som «mer» og «mere», står begge på kortet. Utan den setninga ville eleven sett den eine av to jamgode former utan å få vite at den andre finst.
Kortet sa ei kort stund òg at ordet «ikkje er eit eige oppslagsord». Det var feil, og feilen er verd å vise fram: alle dei åtte orda er sine eigne lemma i Norsk ordbank ved sida av rolla som gradbøygd form — «minst» er lemma 45222 i tillegg til å vere superlativen av «liten» (41179), og «minst tre år» er ikkje ein superlativ av noko. Ei rolle i eit paradigme og eit fråvær av eige oppslag er to ulike påstandar, og kortet blanda dei. No seier det berre den som er sann.
Ett ekte tilfelle har vi hatt, og det hører hjemme her: nynorskkortet for «ill» viste en stund komparativ «verre / illare», der bare «illare» er lisensiert for det ordet. Bokmålsformen fulgte med fra opphavet. Kontrollen vår fant den, og den var ute samme dag.
Eitt ekte tilfelle har vi hatt, og det høyrer heime her: nynorskkortet for «ill» viste ei stund komparativ «verre / illare», der berre «illare» er lisensiert for det ordet. Bokmålsforma følgde med frå opphavet. Kontrollen vår fann henne, og ho var ute same dagen.
Prinsippene over er ikke bare skrevet ned; de fleste er maskinelt håndhevet. En utgivelse stoppes av 47 porter, og disse svarer til dokumentet:
Prinsippa ovanfor er ikkje berre skrivne ned; dei fleste er maskinelt handheva. Ei utgjeving blir stoppa av 47 portar, og desse svarar til dokumentet:
| Slot-validatorene seks stykker |
Seksjon 2 — ingen form uten attestering. Alle seks står på null avvik. |
| Slot-validatorane seks stykke |
Seksjon 2 — inga form utan attestering. Alle seks står på null avvik. |
| Rettskrivingsvedtak-porten | Seksjon 2 — vedtaket overstyrer fullformlista. |
| Rettskrivingsvedtak-porten | Seksjon 2 — vedtaket overstyrer fullformlista. |
| Formcelle-porten | Seksjon 3 — likestilte former skilt med « / ». |
| Formcelle-porten | Seksjon 3 — likestilte former skilde med « / ». |
| Paradigme-kovarians | Seksjon 3 — én kolonne per lisensiert paradigme. |
| Paradigme-kovarians | Seksjon 3 — éin kolonne per lisensiert paradigme. |
| Homograf-dublettporten | Seksjon 5 — samme ord kan ikke bindes til samme artikkel to ganger. |
| Homograf-dublettporten | Seksjon 5 — same ord kan ikkje bindast til same artikkel to gonger. |
| Nettverksstillhet-portene | Ordboka er offline. Ingen kilde kan slippe inn i drift. |
| Nettverksstille-portane | Ordboka er offline. Inga kjelde kan sleppe inn i drift. |
I tillegg: verifisering skjer i nettleser, ikke i datafila. En datafil kan være formelt gyldig og likevel gi et kort som ikke sier det den mener.
I tillegg: verifisering skjer i nettlesar, ikkje i datafila. Ei datafil kan vere formelt gyldig og likevel gi eit kort som ikkje seier det ho meiner.
Ærlighet om grensene er en del av prinsippet.
Ærlegdom om grensene er ein del av prinsippet.